Biosemiotikk viser til design (understreking og kursiv ved oversetter)
Oversatt fra Otangelo Grasso på FB.

Man må forstå fristelsen blant biologer de siste årene til å betrakte livet fra et kommunikasjons- eller informasjonsteori-synspunkt snarere enn fra klassisk fysikk og kjemi.
Alle livsformer, hver celle inneholder en beskrivelse av seg selv lagret av gener og epigenetiske lagringsmekanismer. Denne beskrivelsen i form av kodifisert informasjon må videre forbli inaktiv og beskyttet mot dets intra- og ekstracellulære miljø - inntil annet kreves, og må kunne replikeres trofast med et minimalt antall feil, ellers vil beskrivelsen endres, påvirket av entropi og skade, forverres - og til slutt dø. Funksjonen til denne beskrivelsen er å sikre systemets identitet over tid. Det er minnet om det levende systemet. Denne beskrivelsen eksisterer i form av informasjon lagret i DNA og epigenetiske lagringsmekanismer.

Det reiser spørsmålet: Hvorfor vil kjemikalier på prebiotisk jord generere et system som beskriver seg selv, på digital form, og som har kunnskapen til å transformere informasjonsinnholdet til en identisk representasjon i analog 3D-form, den fysiske 'virkelighet' av det faktiske levende systemet, basert på kodifisert informasjonsoverføring, transkripsjon og oversettelse - et system som er i stand til å dechiffrere DNA-koden så vel som å følge dens instruksjoner på en gitt måte? En gang, den 'analoge fasen', er minnets budskap uttrykt, livet kan blomstre og fortsette. Denne tilstanden skiller liv fra ikke-liv. Det er en flyt fra tegn til form.

Men det må faktisk være to systemer med foreskrevet informasjon. En som lagrer all informasjonen for å lage systemet, og en andre som dikterer systemets oppførsel for handling, og reagerer på eksterne og intracellulære signaler, miljøforhold, ernæringsbehov og energiforsyning. Vi kan kalle det 'replikeringsinformasjon' og 'interaksjons-informasjon'. Begge må settes opp helt fra begynnelsen.
Sannsynligheten for Guds eksistens kan kvantifiseres. Jo mer informasjon som kreves for å lage en første levende celle, desto mer usannsynlig er det at en slik melding kom på ikke-styrte måter. Informasjon er ganske enkelt et kvantitativt mål på usannsynlighet. Jo høyere sannsynlighet for en gitt hendelse, jo mindre informasjon formidler den. Genetiske molekyler kan bare bære informasjon, basert på uforutsigbare og aperiodiske spesifiserte sekvenser, som karakteriserer instruksjonsskjemaer. Biologisk informasjon må forstås som å omfatte den semiotiske egenskapen til informasjonsoverføring og -utveksling analogt med menneskelig kommunikasjon og språk, basert på syntaks, pragmatikk og semantikk. Statistisk analyse belyser imidlertid ikke problemet fullt ut. Bare usannsynlighet dekker ikke den virkelige betydningen eller essensen av informasjon, målt i enheter av bits (eller gener).

Prisen som skal betales for denne kvantifiseringen er tap av semantisk innhold. I informasjonsteori reflekterer verdien av informasjon kun den statistiske strukturen. Men de fleste utsagn i menneskelig kommunikasjon er bare forståelige på et semantisk analysenivå.
Det blir tydelig når man tar det semantiske informasjonsnivået i betraktning, som introduserer begrepet subjektivitet, som en distinkt kategori. Semiotikk betyr tegn, og de har betydning basert på en konvensjon som noen involvert med intelligens, er blitt enige om . Bare bevisste agenter kan forstå og tolke betydningen av et tegn. Og informasjonen som er lagret i cellene er preget av mening.

Under oversettelsen av genetisk informasjon til aminosyresekvensen som danner funksjonelle polypeptidkjeder, som foldes til proteiner, gjennom ribosommaskinen, blir levende systemer forhåndsprogrammert til å gi tolkninger til innkommende informasjonsbiter. Et kodon tilordnes aminosyrer ved å bruke den genetiske koden. Denne tilstanden i biokjemiske systemer er ikke en metaforisk beskrivelse, men oversettelse er det som bokstavelig talt observeres. Nukleoide-meldingen oversettes til 'peptidspråket'. Det er analogt med at et ord på engelsk blir oversatt til et ord på kinesisk, hvor betydningen er ekvivalent. Hvis en intelligent designer ekskluderes for å forklare opprinnelsen, blir naturlige, ikke-intelligente mekanismer en ekstern substituerende agent i bildet av agentur. Jeg ser på dette som en feilslutning fra feilplassert reduksjon, av det vi bare observerer at intelligens er i stand til å generere, til rene mekanistiske naturlige årsaker.

Analogi betyr 'likhet', eller 'samsvar'. En analogi er en relasjon mellom to beskrivelser av objekter, som gjør det mulig å trekke slutninger om den ene på grunnlag av den andre. Det er ofte av stor verdi å konstruere og bruke analogier for å avklare en tilstand. Det er gyldig å projisere forståelsen av et konsept, en kausal rekkefølge som vi er kjent med, inn i naturfenomenene som studeres. En forklaring kan forstås som beskrivelsen av naturfenomener, som refererer til et analogt system, som vanlig menneskelig språk, matematikk, generell fysikk osv. - som allerede er kjent, og så dets årsaker. Det er en betydnings-overføring involvert mellom de ulike områdene, som er nyttig for å forstå tidligere ikke kjente årsakssammenhenger.

Abduksjon - prosessen med å slutninge til den beste forklaringen, fanger dette aspektet av betydningsoverføring ved analogi veldig godt. Uten vår evne til å relatere to størrelser av kunnskap abduktivt, og innse at de begge faller inn under de samme reglene, ville vi ikke ha noen vitenskap i det hele tatt. Argumentet fra analogi er den grunnleggende teknikken i prosessen med å forstå verden.

Den naturlige teologien til William Paley (1802) illustrerer konseptet med naturens bok, som tegnet på guddommelighet i skapelsen. Naturens bok ble ofte tenkt som det synlige tegnet på en ellers usynlig og transcendent Gud. Den var lesbar av alle, selv om betydningen av boken kanskje bare er tilgjengelig for de spesielt utvalgte. Den informasjonsmessige kompleksiteten til levende systemer peker på bevisstheten til det immanente større sinnet i naturen.

Da "skaperens hånd" ble erstattet i forklaringsskjemaet med "naturlig utvalg", tillot det å innlemme mesteparten av den naturlige teologiske litteraturen om levende organismer, nesten uendret til evolusjonsbiologi.

Naturlig utvalg ble en modernisert Guds hånd.

Biologiske systemer tar utgangspunkt i de (digitale) aksiomer og definisjoner og utvikler en analog tredimensjonal geometri: et eksempel på livets morfologi. Genotype er som et sett med aksiomer, for eksempel Euklids, og en fenotype er som en tre binds avhandling om euklidisk geometri.
Det virkelige livet til organismer i deres økologiske nisje utgjør den mer utforskende fasen av forhåndsprogrammert evolusjon, der selektive og stokastiske prosesser er i aksjon. Avslutningen av livssyklusen skjer gjennom seksuell reproduksjon, som tilsvarer en 'tilbakeoversettelse' av omgivelsesmessige opplevelsene til (den analoge) befolkningen, over i det digitale nivået av epigenetisk koding og DNAet inne i kohorten av zygoter som starter neste generasjon.

Dechiffrering av DNA-koden har avslørt vår besittelse av et språk som er mye eldre enn hieroglyfer, et språk like gammelt som livet selv, et språk som er det mest levende språket i det hele tatt - selv om bokstavene er usynlige og ordene er begravet i cellene, av kroppene våre. Da strukturen til DNA ble belyst og den genetiske koden ble brutt, syntes konseptet om organismen, som bestemt av et genetisk program, å være et etablert biokjemisk faktum, til tross for det enorme gapet i kunnskap om det epigenetiske forholdet mellom genotype og fenotype.

For å si at en hendelse er usannsynlig, må man først vite at den i det hele tatt kan skje. Derfor kan det totalt uforutsette - og dermed det virkelig nye - ikke redegjøres for gjennom den statistiske sannsynlighetsteorien. Semiotisk funksjonell informasjon er ikke en håndgripelig enhet, og som sådan er den utenfor rekkevidden av, og kan ikke skapes av noen ikke-styrt fysisk prosess. Dette er ikke et argument fra sannsynlighet. Konseptuell semiotisk informasjon er rett og slett utenfor påvirkningssfæren til enhver ikke-styrt fysisk prosess. Å antyde at en fysisk prosess kan skape semiotisk kode er som å foreslå at en regnbue kan skrive poesi... det kommer aldri til å skje! Fysikk og kjemi alene har ikke verktøyene til å lage et konsept. Den eneste årsaken som er i stand til å skape konseptuell semiotisk informasjon er et bevisst intelligent sinn. Livet er ingen tilfeldighet, den enorme mengden semiotisk informasjon i livet gir kraftige positive bevis på at vi har blitt designet.

For å sitere en vitenskapsmann som jobber i forkant av vår forståelse av programmeringsinformasjonen i biologi, beskrev han det han så som en "fremmed teknologi skrevet av en ingeniør en million ganger smartere enn oss"